200-150 pdf Upgrade the embedded Platform Services Controller to an external Platform Services Controller. ICND1-100-105-Training Correct Answer: A 210-250 dumps 210-255 dumps 200-150 dumps 200-155pdf 300-160 dumps 300-165 dumps 300-170 dumps 300-175 dumps 300-180 dumps 300-210 dumps 600-509 dumps 600-510 dumps 600-512 dumps 700-172 dumps 700-070 dumps 300-560 dumps 642-385 dumps 810-502 dumps 830-506 dumps 70-698 dumps 70-734 dumps 70-741 dumps 70-742 dumps 70-743 dumps 70-761 dumps 70-764 dumps 70-767 dumps 70-765 dumps 70-740 dumps 70-357 dumps 70-773 dumps 70-774 dumps 70-775 dumps

Ole Børud

Ole Børud

Vi lever i en tid hvor den sjelfulle, funky siden av svunne tiårs westcoastpop (tenk Steely Dan, Michael McDonald og Doobie Brothers) har fått en voldsom renessanse blant hipstere og andre trendbevisste unge musikkfans, i en ironisk innpakning under banneret «yacht rock». Men pussig nok ser få av disse ut til å ha registrert at en av verdens fremste utøvere av denne musikkformen i samtiden, er norsk. Kanskje er det fordi ironi er et fullstendig fremmed begrep om man skal beskrive musikken til Ole Børud. Og gudskjelov for det!

Ikke misforstå. Ole Børud er langt fra noen skjult skatt, eller noen ignorert musiker. Ikke blant de som bryr seg om slikt i hvert fall. Søk på «Ole Børud» på YouTube, og du vil finne drøssevis av videoer hvor håpefulle musikanter verden rundt forsøker å bryne sine ferdigheter på komposisjoner fra hans to foregående album, i såkalte bass-, gitar- eller trommecovere. De siste par albumene til Børud har solgt oppunder ti tusen fysiske eksemplarer i Skandinavia og Japan – mildt sagt respektable tall i dagens digitale virkelighet.

«Stepping Up» tar opp tråden der «Keep Movin» (2011) slapp den sist. Låter som tittelkuttet eller «Driving» er skolebokeksempler på sømløs låtskriving i Becker/Fagen-tradisjonen. Samtidig som de organiske riffene fra Børud og hans band om mulig er enda mer presise denne runden – vis oss det europeiske funkbandet som kan konkurrere med en groove som «Turn Me Around». Hvor er den skandinaviske soulvokalisten som kan touche temperamentet i «Think Twice»? All musikk på albumet er skrevet, arrangert og produsert av Børud selv, og mikset av Ruben Dalen (som også befinner seg bak trommesettet).

Det skyhøye nivået på de musikalske prestasjonene blir mer forståelig om man ser på bakgrunnen til Ole Børud. Som andre generasjons medlem i Børud-familien, en musikalsk institusjon i seg selv, har han vært profesjonell musiker siden han var 16, men i praksis stått på scenen på fulltid siden han kunne stå på to ben. Først i familiens egne band (gospelprosjektet Arnold B. Family er kanskje særlig relevant i denne settingen). Så noen år som metalmusiker – ikke minst i gruppen Extol, som skapte engasjement verden over med sitt crowdfundede comeback i 2013. Som gitarist og arrangør tilhører han eliten av landets live- og sessionmusikere, med samarbeid med artister som Torun Eriksen, Sofian og Oslo Gospel Choir, for ikke å snakke om hans bidrag til «Fly Away» (2009) – et internasjonalt tributealbum til David Foster, hvor Børud sto «skulder mot skulder» med bidragsytere som Bill Champlin og Mike Landau

Som liveartist har han delt scene med Andrae Crouch, varmet opp for Kirk Franklin i Globen, spilt på Cotton Club i Tokyo og vært gjest med Santa Fe And The City Horns i Las Vegas.

Kontakt: svenna@rambleon.no